Allerede på kaia i Sandefjord meldte de nysgjerrige seg. Hvor skal dere? Hva skal dere gjøre? Hvor lenge skal dere være på tur? Og ikke minst; hvor skal ferden ende? Det var vanskelig å svare tilfredstillende på disse spørsmaalene. Det eneste vi visste sikkert var at vi skulle være en god stund på tur og at vi ville sykle langt. Turen skulle bli til underveis.
Etter ankomst i Strömstad, syklet vi med nervøs entusiasme langs kysten, Bohuslän, og nøt følelsen av å endelig være i gang. Vi slo opp teltet på et jorde i ingenmannsland, ca. 5-6 mil sør for Strömstad. Stemningen var en smule ladet, ettersom vi begge ikke helt klarte å gripe omfanget av det vi nå hadde satt i gang. Insekter og småstøy fra passerende biler gjorde innsovningen vanskelig og tankene startet sin flukt i alle retninger.
Lyden av kokende vann og lukten av brennende rødsprit, gjorde vår første morgenkaffe i teltet til en moralsk kickstart. Vi var på syklene allerede klokken 9 og tråkket var lett og fint. Vi passerte den ene koselige landsbyen etter den andre langs Bohuslän, men snart tok sykkelveien, merket "Cykelspåret", oss inn i de svenske skoger. Uddevalla ble vårt første ankerpunkt på turen. Oppholdet ble allikevel kort. Vi syklet videre og fant en nydelig teltplass ved en innsjø ca. 1.5 km fra veien. Her fikk vi badet og vasket oss og attpåtil sett en flott svensk solnedgang.
De neste dagene suste milene avgårde. Vi passerte Göteborg og la oss inn en natt på et vandrerhjem. Gjennomsnittet lå på godt over 100 km om dagen, så vi nærmest raste gjennom Sverige. Teltplassene våre utviklet seg i en mer urban retning; vi la oss til på fotball- og golfbaner og utenfor en barneskole. I skyggen av stadig mer urbane teltplasser, følger også et kobbel av merkelige lyder. I nattens ulm og mørke hørte vi en stor fugl bli slaktet av et eller annet rovdyr like i nærheten. De groteske skrikene og lydene fra seansen tok nesten fra oss nattesøvnen og nærmest tatoverte inn permanent gåsehud på ryggen.
Det var ekstra godt å komme til Danmark. Gode sykkelveier, medvind og pent vær gjorde vår knappe to-dagers ferd gjennom Sjælland til en fryd. Vi fikk badet i sjøen og truffet mange hyggelige dansker. I København tok vi en kald utepils i Nyhavn, før vi satte kursen videre sørover. Tyskland lå og lurket i det fjerne og venner av Stian kunne friste med en første hviledag i byen Lübeck.
Endelig nådde vi Tyskland, turens første skikkelige milepæl. Det vi trodde skulle bli en 6-mils loffetur fra Puttgarden til Lübeck ble fort til en 12-mils, men været var så ekstremt bra med sol og medvind at vi nøt hvert eneste pedaltråkk. Sykkelveiene strakte seg utover flotte kulturlandskaper og innom koselige småbyer. Plutselig, inneklemt blant trær og åkre, dukket en italiensk restaurant opp langs veien. Vi stoppet og lunsjet pizza og pasta og prøvde å gjöre oss forstått med kroppsspråk og gestikulering til en stab av italienere som hverken snakket tysk eller engelsk.
Vel fremme i Lübeck fant vi frem til leiligheten til Monsen-familiens gode venner på første forsøk. Vi ble møtt med åpne armer, middag, øl og gode samtaler ut kvelden i en oase av en leilighet. Det skal bli godt å slappe av en ekstra dag her for å hvile beina og stumpen etter mangfoldige mil på sykkelsetet.
Etappene hittil ser slik ut:
Dag 1) Larvik - Sandefjord - Strömstad - Fjällbacka: 75 km.
Dag 2) Fjällbacka - Ucklum: 110 km
Dag 3) Ucklum - Kungsbacka: 120 km
Dag 4) Kungsbacka - Skrea: 110 km
Dag 5) Skrea - Hasslarp: 140 km
Dag 6) Hasslarp - Herfölge (Danmark): 110 km
Dag 7) Herfölge - Rödby: 120 km
Dag 8) Rödby - Lübeck (Tyskland): 125 km
Dag 9) Hviledag i Lübeck.
Veistandarden i Sverige er upåklagelig!
Det er mye motivasjon i en god morrakaffe!
Rasteplasser er gode å ha for matlaging underveis.
Alexander skuer langs E6 i Sverige.
Roughen på en golfbane kan brukes til en teltplass.
"Ginstleden" snor seg vakkert langs svenskekysten.
Turens første punktering skjedde utenfor Halmstad i Sverige.
Friske jordgubbar-to go.
Danmark-tendenser i Sør-Sverige.
Båstad, Sør-Sverige. Akkurat feiret 500-km!
Teltkos på en fotballbane i Danmark.
Danske sletter...
Balansekunst på stranda i Vordingborg, Danmark.
Dansk åker i solnedgang.
Endelig fremme i Lübeck, Tyskland! Første hviledag på turen.
Etter ankomst i Strömstad, syklet vi med nervøs entusiasme langs kysten, Bohuslän, og nøt følelsen av å endelig være i gang. Vi slo opp teltet på et jorde i ingenmannsland, ca. 5-6 mil sør for Strömstad. Stemningen var en smule ladet, ettersom vi begge ikke helt klarte å gripe omfanget av det vi nå hadde satt i gang. Insekter og småstøy fra passerende biler gjorde innsovningen vanskelig og tankene startet sin flukt i alle retninger.
Lyden av kokende vann og lukten av brennende rødsprit, gjorde vår første morgenkaffe i teltet til en moralsk kickstart. Vi var på syklene allerede klokken 9 og tråkket var lett og fint. Vi passerte den ene koselige landsbyen etter den andre langs Bohuslän, men snart tok sykkelveien, merket "Cykelspåret", oss inn i de svenske skoger. Uddevalla ble vårt første ankerpunkt på turen. Oppholdet ble allikevel kort. Vi syklet videre og fant en nydelig teltplass ved en innsjø ca. 1.5 km fra veien. Her fikk vi badet og vasket oss og attpåtil sett en flott svensk solnedgang.
De neste dagene suste milene avgårde. Vi passerte Göteborg og la oss inn en natt på et vandrerhjem. Gjennomsnittet lå på godt over 100 km om dagen, så vi nærmest raste gjennom Sverige. Teltplassene våre utviklet seg i en mer urban retning; vi la oss til på fotball- og golfbaner og utenfor en barneskole. I skyggen av stadig mer urbane teltplasser, følger også et kobbel av merkelige lyder. I nattens ulm og mørke hørte vi en stor fugl bli slaktet av et eller annet rovdyr like i nærheten. De groteske skrikene og lydene fra seansen tok nesten fra oss nattesøvnen og nærmest tatoverte inn permanent gåsehud på ryggen.
Det var ekstra godt å komme til Danmark. Gode sykkelveier, medvind og pent vær gjorde vår knappe to-dagers ferd gjennom Sjælland til en fryd. Vi fikk badet i sjøen og truffet mange hyggelige dansker. I København tok vi en kald utepils i Nyhavn, før vi satte kursen videre sørover. Tyskland lå og lurket i det fjerne og venner av Stian kunne friste med en første hviledag i byen Lübeck.
Endelig nådde vi Tyskland, turens første skikkelige milepæl. Det vi trodde skulle bli en 6-mils loffetur fra Puttgarden til Lübeck ble fort til en 12-mils, men været var så ekstremt bra med sol og medvind at vi nøt hvert eneste pedaltråkk. Sykkelveiene strakte seg utover flotte kulturlandskaper og innom koselige småbyer. Plutselig, inneklemt blant trær og åkre, dukket en italiensk restaurant opp langs veien. Vi stoppet og lunsjet pizza og pasta og prøvde å gjöre oss forstått med kroppsspråk og gestikulering til en stab av italienere som hverken snakket tysk eller engelsk.
Vel fremme i Lübeck fant vi frem til leiligheten til Monsen-familiens gode venner på første forsøk. Vi ble møtt med åpne armer, middag, øl og gode samtaler ut kvelden i en oase av en leilighet. Det skal bli godt å slappe av en ekstra dag her for å hvile beina og stumpen etter mangfoldige mil på sykkelsetet.
Etappene hittil ser slik ut:
Dag 1) Larvik - Sandefjord - Strömstad - Fjällbacka: 75 km.
Dag 2) Fjällbacka - Ucklum: 110 km
Dag 3) Ucklum - Kungsbacka: 120 km
Dag 4) Kungsbacka - Skrea: 110 km
Dag 5) Skrea - Hasslarp: 140 km
Dag 6) Hasslarp - Herfölge (Danmark): 110 km
Dag 7) Herfölge - Rödby: 120 km
Dag 8) Rödby - Lübeck (Tyskland): 125 km
Dag 9) Hviledag i Lübeck.
Veistandarden i Sverige er upåklagelig!
Det er mye motivasjon i en god morrakaffe!
Rasteplasser er gode å ha for matlaging underveis.
Alexander skuer langs E6 i Sverige.
Roughen på en golfbane kan brukes til en teltplass.
"Ginstleden" snor seg vakkert langs svenskekysten.
Turens første punktering skjedde utenfor Halmstad i Sverige.
Friske jordgubbar-to go.
Danmark-tendenser i Sør-Sverige.
Båstad, Sør-Sverige. Akkurat feiret 500-km!
Teltkos på en fotballbane i Danmark.
Danske sletter...
Balansekunst på stranda i Vordingborg, Danmark.
Dansk åker i solnedgang.
Endelig fremme i Lübeck, Tyskland! Første hviledag på turen.