Etter en god hviledag i Lübeck var våre ben klare for å yte nye kilometer nedover kontinentet. Været var på vår side i Lübeck, men da sykkelsetet ble varmt begynte skyene å leke med oss. Første etappe inn til Hamburg ble et rotterace mot en gresk sykkeltrio. Vi hadde det gøy, men da storbyen omfavnet oss startet ruskeværet. Vel ute av maskinbyen, syklet vi videre i regn- og vindvær for å lete etter et passende sted å telte. I mangelen av gode teltplasser snublet vi over et gjestehus midt i skogen drevet av en indisk familie. Med mine (Alexander) små hindi-kunnskaper fikk vi skaffet en billig seng og gratis øl.
Videre gjennom Tyskland raste milene avgårde. Vi spurte på store gårder om vi kunne slå opp teltet i hagen deres og alle stilte seg positive. Et sted ble vi invitert inn i varmen, og for å gjøre en lang historie kort, så endte kvelden opp med at jeg og Stian spilte trommesoloer for familien på deres sønns trommesett langt inn i de små timer.
Da vi kom ned til den industrielle delen av Tyskland, nærmere bestemt Essen, hadde vi lurket og fjåset rundt i bymassiver som nærmest var ufremkommelige i en god stund og bestemte oss for å ta toget til Brüssel. Vi hadde funnet ut at Brüssel var et godt stykke utenfor vår planlagte rute og var litt deprimerte. Derfor valgte vi å ta en liten omvei med toget for å oppleve hovedstaden i den europeiske unionen. Valget var slettes ikke feil. Vi møtte mange hyggelige reisende fra hele verden på vandrerhjemmet vi bodde på og fikk en god dags ekstra hvile.
Ut av Belgia gikk milene tregt ettersom vinden og været var i mot oss. Vi nådde grensen til Frankrike en sen ettermiddag og fikk ordnet en teltplass ved å snakke med noen franske bønder. Stedet var grusomt og teltet kollapset i løpet av natten.
I byen Laon tok vi inn på en campingplass og ble godt kjent med et slovensk kjærestepar som var på en månedslang sykkeltur fra Paris til Amsterdam. En hyggelig affære og en boost for motivasjonen. 100 kilometer om dagen gjør mye med humøret. En berg-og dalbane av følelser velter frem i løpet av en dag etterhvert som musklene slites.
Paris nærmet seg i det fjerne og de siste milene ble vi ledsaget av en vakker kanal. Stian kom på at hans bror kjente en fyr som bor i Paris, så vi grep muligheten for en natt inne.
Paris er en helt vill by å sykle i. Det er en kamp for å overleve og vi har virkelig fått testet våre sykkelferdigheter i kast med den franske trafikken. Eiffeltårnet raget stolt til værs og var et mektig skue i byens mange brosteinslagte gater. Vi fant frem til Stians bekjente etter litt knoting i metropolen. Det er hyggelig å bli invitert inn i en leilighet med åpne armer midt i sentrum av Paris.
Hva de neste dagene vil bringe er vanskelig å vite. Hvor ruten vil føre oss blir opp til tilfeldighetene å bestemme. Vi tar en dag av gangen.
Slik ser etappene ut fra sist gang:
Dag 10) Lübeck - Harburg 110 km
Dag 11) Harburg - Bremen 100 km
Dag 12) Bremen - Böhmte 120 km
Dag 13) Böhmte - Dulmen 120 km
Dag 14) Dulmen - Essen - Brüssel 70 km
Dag 15) Hviledag i Brüssel
Dag 16) Brüssel - Beaufort 110 km
Dag 17) Beaufort - Laon 90 km
Dag 18) Laon - Meaux 110 km
Dag 19) Meaux - Paris 70 km
Stian slapper av maks i en stor strandstol i Tyskland.
Tysk gjestfrihet
Grensen til Frankrike nærmer seg.
Dårlig vær førte oss inn i en fransk låve i lunsjpausen
Camping med slovenere er gøy. Vikersund har slått Planica, men ingen fortviler.
Brüssel
Franske veier med oppoverbakker og nedoverbakker
Kanalen førte oss rett inn i hjertet av Paris.
Franske landeveier...
Paris
Videre gjennom Tyskland raste milene avgårde. Vi spurte på store gårder om vi kunne slå opp teltet i hagen deres og alle stilte seg positive. Et sted ble vi invitert inn i varmen, og for å gjøre en lang historie kort, så endte kvelden opp med at jeg og Stian spilte trommesoloer for familien på deres sønns trommesett langt inn i de små timer.
Da vi kom ned til den industrielle delen av Tyskland, nærmere bestemt Essen, hadde vi lurket og fjåset rundt i bymassiver som nærmest var ufremkommelige i en god stund og bestemte oss for å ta toget til Brüssel. Vi hadde funnet ut at Brüssel var et godt stykke utenfor vår planlagte rute og var litt deprimerte. Derfor valgte vi å ta en liten omvei med toget for å oppleve hovedstaden i den europeiske unionen. Valget var slettes ikke feil. Vi møtte mange hyggelige reisende fra hele verden på vandrerhjemmet vi bodde på og fikk en god dags ekstra hvile.
Ut av Belgia gikk milene tregt ettersom vinden og været var i mot oss. Vi nådde grensen til Frankrike en sen ettermiddag og fikk ordnet en teltplass ved å snakke med noen franske bønder. Stedet var grusomt og teltet kollapset i løpet av natten.
I byen Laon tok vi inn på en campingplass og ble godt kjent med et slovensk kjærestepar som var på en månedslang sykkeltur fra Paris til Amsterdam. En hyggelig affære og en boost for motivasjonen. 100 kilometer om dagen gjør mye med humøret. En berg-og dalbane av følelser velter frem i løpet av en dag etterhvert som musklene slites.
Paris nærmet seg i det fjerne og de siste milene ble vi ledsaget av en vakker kanal. Stian kom på at hans bror kjente en fyr som bor i Paris, så vi grep muligheten for en natt inne.
Paris er en helt vill by å sykle i. Det er en kamp for å overleve og vi har virkelig fått testet våre sykkelferdigheter i kast med den franske trafikken. Eiffeltårnet raget stolt til værs og var et mektig skue i byens mange brosteinslagte gater. Vi fant frem til Stians bekjente etter litt knoting i metropolen. Det er hyggelig å bli invitert inn i en leilighet med åpne armer midt i sentrum av Paris.
Hva de neste dagene vil bringe er vanskelig å vite. Hvor ruten vil føre oss blir opp til tilfeldighetene å bestemme. Vi tar en dag av gangen.
Slik ser etappene ut fra sist gang:
Dag 10) Lübeck - Harburg 110 km
Dag 11) Harburg - Bremen 100 km
Dag 12) Bremen - Böhmte 120 km
Dag 13) Böhmte - Dulmen 120 km
Dag 14) Dulmen - Essen - Brüssel 70 km
Dag 15) Hviledag i Brüssel
Dag 16) Brüssel - Beaufort 110 km
Dag 17) Beaufort - Laon 90 km
Dag 18) Laon - Meaux 110 km
Dag 19) Meaux - Paris 70 km
Stian slapper av maks i en stor strandstol i Tyskland.
Tysk gjestfrihet
Grensen til Frankrike nærmer seg.
Dårlig vær førte oss inn i en fransk låve i lunsjpausen
Camping med slovenere er gøy. Vikersund har slått Planica, men ingen fortviler.
Brüssel
Franske veier med oppoverbakker og nedoverbakker
Kanalen førte oss rett inn i hjertet av Paris.
Franske landeveier...
Paris
Hei Stian og Alexander.
SvarSlettFlott å se at dere er glade og spreke etter mange mil på sykkelen. Artig å følge dere på bloggen. Lykke til videre!
hilsen Nora, mamma og pappa